Camp Refugee = en leir hvor borgerlige konfirmanter skal være flyktinger i 24 timer som en del av konfirmantundervisningen.
Lørdag: Jeg stod opp kvart på ni, mamma kom inn og spurte hvordan eggene mine skulle være. Jeg gikk ned på badet, stelte meg ikke akkurat. Hvorfor sminke seg og ordne seg på håret. Det ville sett helt forferdelig ut etter 24 timer uansett, men jeg fikk kledd på meg og spist frokost. Spiste en stor frokost, ellers ville jeg ha angret på det senere når jeg kjenner at jeg er sulten.
Vi møtte opp på ruten klokken ellve og dro der irfra rundt halv tolv. Vi kjørte bort på Ogna til en skole der. og turen tok ca. 50 - 60 min. Når vi kom frem, var det en presentasjon der vi fikk informasjon og hvordan dette rollespille fungerte. Så fikk vi utdelt ny identited og familie.
Min familie var på 22 stykker. Jeg het Afra Lugor ( elns), født 17. mars 1970, altså 41 år (?) og kom fra Genenia i Sudan. Etterpå stod vi i en lang rekke (familien min) og to security vakter sto å brølte ut ord på engelsk. Hele rollespille gikk i Engelsk.
I ett tiden hadde vi begynt og måtte innom mange kontorer og fylle ut papirer. Meningen var å ha tilsammen 12 papierer men aldri har noen klart det, vi klarte bare 6 ark. Det gikk rundt en sur ambassadør som ba oss sitte på knærne vent mot Vest (?) og be... Vi gikk innom kontor etter kontor i tre timer og jeg hadde blitt kalt hore rundt 100 av ganger av kontor damene og mennene. Hvorfor? Jo fordi, alle damene måtte skjule håret sitt og de domme Babyhårene mine stakk altid fram. Nesten være eneste dame og mann sa sånn til lederen: '' Why do you have a hucker in your family?! '' HAHAH. Damene fikk heller ikke lov å se på andre menn, stress!

Ambasaadøren
Etter tre timer begynnte vi å gå ut i skogen. Hver gang en bil, grensevakt eller politibil kom kjørene forbi ( vi gikk mye ved veien), så måtte vi hoppe ned i grøften og gjemme oss. Når vi hadde reist oss opp ropte den fremste, som alltid gikk fremt og var '' your father and leader '' rope: counting! Så begynte bakerste mann: 1, og andre mann 2, og tredje mann: 3! osv. Helt til vi kom til 22, dette gjorde vi så vi ikke skulle miste noen eller glømme noen.

Etter å gå en (liten) stund kom vi til grensen til jemen. Der måtte alle damene se ned fordi vi fikk ikke lov å se på mennene og så sprang vi inn i landet. Etter noen meter så stod alle på rekke med fjesene mot grense vaktene og de lyste deg i tryndet mens de holdt passordet ditt.Så sa de: '' What is your name?!?!?! '' og '' When does this passport expires??!?!?'' Klarte du ikke å svare på dem så måtte du ta push-up og diverse.
Jobben deres var å få oss redd og forbanna, men heldigvis når vi var ferdig hos grenevakta så kom vi til en flyktingsleir. Der fikk vi mat, gå på do, og sove på en pressening. Jeg sov ikke, jeg og en som het Ragna hadde latter krampe i en god stund. Jeg tipper klokken var ti eller ellve. Klokken fikk vi ikke ha med. Så sa en av leirlederneat det var mat og vi fikk en pose med ris så alle måtte ta litt av med hendene. NAMM!

Grensen til Jemen
Jeg hadde jo tatt av meg sko, jakke og buske, også pakket ut sovepose og liggeunderlag. MEN! Etter noen timer og jeg holdt nesten på å sovne kommer det en millitærbil og skrur på en stor alarm og vi fikk sikker 3 til 5 minutter på oss til å kle på oss, pakke soveposer og liggeunderlag. Tror du ikke jeg stresset da?!?
Vil dere ha del 2?